fredag 3. juni 2011
En dag på lesesalen
Akkurat nå (ikke akkurat nå, men da jeg skrev dette for hånd i ei lita brun bok, med en tusj som laget bemerkelsesverdig mye lyd) sitter jeg på en lesesal på fysikkbygget på Blindern. Det er èn annen mann her akkurat nå, og jeg føler meg som en skikkelig rebel fordi jeg ikke har skrudd mobiltelefonen HELT av, på tross av trusler om bortvisning i store bokstaver foran meg. Klokka er ti på halv to. Jeg tror dette er en av de første gangene dette halvåret jeg sitter på en lesesal. Men jeg liker meg her. Jeg liker meg på lesesal når det er lite folk, og jeg holder på med annet enn å lese. På en søndag. På et annet fakultet.
På mitt fakultet er det garantert ikke så tomt som dette på en søndag midt i eksamenstida. Uansett om det er eksamenstid er det forsåvidt mennesker der. Jeg lurer på hvor doen er. Jeg lurer på hvor alle de eksamensstressa menneskene er. Han andre på lesesalen hostet nettopp. Jeg vurderte å hysje. Men fant ut at jeg ikke vil ødelegge den hyggelige stemningen.
Folk kommenterer mye rart på mobiltelefonreglene. Det skjer lite her. Jeg begynner å kjede meg. Kanskje det er på tide å virre tilfeldig rundt i bygget for å se om det er noe artig å gjøre, se eller ta bilde av. Fysikkhumor er forresten sært.
13.35
Mobiltelefonreglene er, som nevnt, ganske strenge. Mobilen skal være HELT avslått, helst med batteriet ute. Og på denne HELT avslåtte mobilen har man ikke lov til å sende eller motta tekstmeldinger. Og dersom denne HELT avslåtte mobilen uten batteri skulle begynne å ringe, så har du ikke lov til å løpe ut for å ta den! Men ei klokke som tikker som en gjøk på speed, det er greit. Det har de ansvarlige menneskene her hengt opp helt selv. Jeg kjeder meg.
13.45
Jeg har lest litt av en eksamensoppgave. Tenker på hvem jeg kan ringe. Kjeder meg. Sulten. Fysikkbygget er ikke SÅ stas likevel.
14.10
Jeg kom nettopp inn igjen etter en telefonsamtale. Tredje person jeg ringte tok den. Og så fant jeg doen. Vi er forresten tre personer på lesesalen nå. Han jeg kom hit med har også kommet seg inn. Han sitter borte på andre siden av salen, der dataplassene er. Og han ser ganske konsentrert ut. Det er han sikkert også. Jeg ser kanskje konsentrert ut jeg og. Så feil kan man ta.
16.15
Jeg klarte å lure han jeg er her med til nesten en times lunsj. Litt usikker på hva han syntes om det, men jeg håper jeg klarte å være godt selskap, at det finnes tilgivelse, og at den timen ikke gjenspeiler seg på eventuelle eksamensresultater. Han sa vi må gå om ikke alt for lenge. Det gjorde meg litt glad.
På mitt fakultet er det garantert ikke så tomt som dette på en søndag midt i eksamenstida. Uansett om det er eksamenstid er det forsåvidt mennesker der. Jeg lurer på hvor doen er. Jeg lurer på hvor alle de eksamensstressa menneskene er. Han andre på lesesalen hostet nettopp. Jeg vurderte å hysje. Men fant ut at jeg ikke vil ødelegge den hyggelige stemningen.
Folk kommenterer mye rart på mobiltelefonreglene. Det skjer lite her. Jeg begynner å kjede meg. Kanskje det er på tide å virre tilfeldig rundt i bygget for å se om det er noe artig å gjøre, se eller ta bilde av. Fysikkhumor er forresten sært.
13.35
Mobiltelefonreglene er, som nevnt, ganske strenge. Mobilen skal være HELT avslått, helst med batteriet ute. Og på denne HELT avslåtte mobilen har man ikke lov til å sende eller motta tekstmeldinger. Og dersom denne HELT avslåtte mobilen uten batteri skulle begynne å ringe, så har du ikke lov til å løpe ut for å ta den! Men ei klokke som tikker som en gjøk på speed, det er greit. Det har de ansvarlige menneskene her hengt opp helt selv. Jeg kjeder meg.
13.45
Jeg har lest litt av en eksamensoppgave. Tenker på hvem jeg kan ringe. Kjeder meg. Sulten. Fysikkbygget er ikke SÅ stas likevel.
14.10
Jeg kom nettopp inn igjen etter en telefonsamtale. Tredje person jeg ringte tok den. Og så fant jeg doen. Vi er forresten tre personer på lesesalen nå. Han jeg kom hit med har også kommet seg inn. Han sitter borte på andre siden av salen, der dataplassene er. Og han ser ganske konsentrert ut. Det er han sikkert også. Jeg ser kanskje konsentrert ut jeg og. Så feil kan man ta.
16.15
Jeg klarte å lure han jeg er her med til nesten en times lunsj. Litt usikker på hva han syntes om det, men jeg håper jeg klarte å være godt selskap, at det finnes tilgivelse, og at den timen ikke gjenspeiler seg på eventuelle eksamensresultater. Han sa vi må gå om ikke alt for lenge. Det gjorde meg litt glad.
Abonner på:
Innlegg (Atom)